Ikveld før sengetid, satt prinsessa og jeg i sofaen og kosa oss under teppet.
Vi prater om alt mulig - fra "lille prins" (som er et kosedyr i barnehagen som går på rundgang blant barna) til hvordan dagen har vært i barnehagen.
Midt i en samtale med 3,5-åringen (fyller 4 i mai) så slår det meg at vi faktisk prater sammen - jeg sier noe og får respons, og hun forteller og ønsker å høre hva jeg sier...
For meg er dette fullstendig lykke - å se barna mine vokse opp og bli selvstendige og trygge.
Åååå, som jeg gleder meg til alle samtaler som hun og jeg skal ha oppover i åra
Dine armer var alltid åpne når jeg trengte en klem.
Ditt hjerte forsto når jeg trengte en venn.
Dine milde øyne var strenge når jeg trengte å lære.
Din styrke og kjærlighet har ledet meg og gitt meg vinger så jeg kan fly.
Ukjent
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar