Tiden går...

En veldig god stund sia jeg har postet innlegg her nå - mye som har skjedd og blogg har blitt nedprioritert dessverre...

Siden sist har småen blitt operert i ørene, siden han ikke har passert hørselstest siden han var nyfødt.

Operasjonen ble foretatt 13.mai på Ahus og den var vellykket  ;o)

På tre timer overtid fra fastsatt klokkeslett for start av operasjon, fikk vi heldigvis komme inn. Da hadde lille gutten min vært uten mat i 9 timer.

Vi ble sittende og vente så lenge pga komplikasjoner med to operasjoner før oss, og det var på hengende håret at kirurgen fikk operert pga anesti, som ikke kunne jobbe overtid...

Men etter en god overtalelse av anestiledelsen fikk kirurgen tillatelse til å operere og vi fikk vente på et lekerom hvor lille vennen ble gjort klar for operasjon.

Hovedpersonen selv holdt humøret oppe tross sikkert sult og tørste, lekte og smilte til alle.

 

Jeg fulgte lille vennen inn på operasjonsbordet og holdt hånden hans og strøk han over håret til han sovna - noe som gikk forbausende fort siden han kun fikk maske... De klarte ikke å finne blodåra hans for å kunne sette inn en kanyle...

På vei ut til venterommet igjen klarte jeg ikke å la være å gråte - lille gutten min...

Operasjonen var over på en liten time og kirurgen kom ut for å snakke med meg - de hadde ikke trengt å sette inn dren, etter å ha tømt "ørene" hans for vann passerte han hørselstesten med glans.

På oppvåkningsstua satt småen på armen til sykesøster når jeg kom inn. Han var våken og i godt humør, smilte og lo  ;o)

I armen sin hadde han en bamse han hadde fått - utkledd som kirurg og etter noen minutter på mitt fang kom sykepleier med is til han. Da gikk smilet hans nesten rundt.

Vel, ute av oppvåkningsstua gikk vi rett i kiosken og kjøpte pølse og brus til småen - stakkars lille, det blei nesten 12 timer uten mat og drikke.

 

Nå fyller småen 2 år om en drøy uke og nye ord kommer nå daglig.

De siste dagene har han sagt jakke, teppe, borte, eple, banan, glad i deg, hade, takk, natta.....

Han er jo bare helt skjønn

Når et lite barn ler

"Når et lite barn ler for første gang blir en fe til"

Har du noensinne kjent et skjelvende vindpust smyge hastig forbi og hviske i øret ditt en aldeles vindstille dag?

Har du hørt den dyssende lyden av små bjeller rett før du sovner?

Har du plutselig våknet når det er som mørkest på natten og sett en lysprikk danse utenfor vinduet ditt?

Det finnes mange slags feer i verden, men ønskefeer finnes bare i Drømmeland. Til forskjell fra deres større kusiner på fastlandet er disse feene bitte små og deres magiske evner kommer ikke fra en tryllestav eller magiske formler, men fra fe-støv.

Hold ørene åpne etter den klingende lyden av små bjeller – det er lyden av feer som prater. Og de lukter kanel. Så om du kjenner lukten av nybakte kanelboller og ingen rundt deg baker kan det finnes en fe i området.

En herlig tanke for oss som elsker å drømme oss litt vekk fra hverdagen.

Og hvem vet - kan det ligge noe sant i det?

For

Hvem får snøen til å smelte?

Hvem lager regnbuene?

Hvem maler egentlig bladenes farger?

Hvem får blomstene til å strekke seg mot himmelen?

Hvem lærer fugleunger å fly?

Hvem vekker dyr som sover i dvale?

Uansett - Tingeling er en bedårende og skjønn fe som er høyt elsket her i huset

av både store og små.

Det er barnets tro på feer som holder de i live.

Det øyeblikket et barn slutter å tro, eksisterer det en fe mindre.

Tror jeg aldri blir helt voksen jeg  ;o)

"Tusen takk Mamma"

Ååååh, hun er jo bare helt herlig.

I går kveld, på vei til sengs, sjekka jeg unga som vanlig.

Snuppa lå og sov uten koseteppet sitt, så jeg gikk og henta det og la det i armene hennes...

Hun våkner bittelitt, ser på meg og smiler og sier søvnig;

"Tusen takk Mamma"

Jeg gikk og la meg med et smil og en god følelse i hjertet ;o)

denne dag må du ta vare på

Jeg syns denne sangen er så fin,

den får en til å tenke på de små hverdagsgleder - tross alt  ,o)

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes og geitost-maten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle
og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra
si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil

Når lørda’n blir til søndag, du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka 5
Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morra-klem.

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

Tekst og melodi: Louis Jacoby

Hvis du har lyst til å høre litt av sangen kan du trykke her

Kjenner du deg igjen?

Jeg fikk denne på mail for en god stund sia og syns den var utrolig bra!

Klærne dine:

Første barn: Du begynner med mammaklær straks gynekologen din bekrefter at du er gravid.

Andre barn: Du har dine vanlige klær så lenge som mulig.

Tredje barn: Dine vanlige klær ER dine mammaklær.

Barnets navn:

Første barn: Du nileser alle navnebøker som finnes og øver på uttale og ulike stavekombinasjoner på alle dine favorittnavn.

Andre barn: Noen må vel kalle barnet sitt opp etter grandtante Agda, eller hva? Det kan like gjerne være deg!

Tredje barn: Du slår opp en bok, lukker øynene, peker og titter etter hva fingeren peker på. Bert-Rutger? Det får duge…

Forberedelser før fødselen:

Første barn: Du øver på regelmessig pusting.

Andre barn: Du gidder ikke å øve, ettersom du kommer på at forrige gang gjorde det absolutt ingen forskjell, det derre med pustingen.

Tredje barn: Du ber om epidural i åttende måned…

Barnets klær:

Første barn: Du forvasker din nyfødtes klær, ordner dem systematisk etter farger og legger dem pent inn i barnets eget skap.

Andre barn: Du sjekker klærne for å se at de er rene, og kaster kun dem som har de mørkeste, mest synlige flekkene.

Tredje barn: Hvorfor skulle ikke gutter kunne bruke rosa?

Ting å bekymre seg for:

Første barn: Ved det minste lille tegn på at alt ikke er som det skal – et kort skrik eller hva som helst – løfter du opp babyen.

Andre barn: Du løfter opp babyen først når det skriker så høyt og mye at det vekker din førstefødte.

Tredje barn: Du lærer treåringen din hvordan man vrir opp mekaniske lekesaker.

Aktiviteter:

Første barn: Du tar med babyen din på babygymnastikk, babysvømming og eventyrlesing for babyen.

Andre barn: Du tar med babyen din på babygymnastikk.

Tredje barn: Du tar med babyen din på butikken.

Å gå ut:

Første barn: Første gang du forlater barnet hjemme med barnevakt, ringer du hjem fem ganger.

Andre barn: Rett før du går ut av døren, kommer du på at du kanskje burde legge igjen et telefonnummer der du kan nås.

Tredje barn: Du sier til barnvakten å kun ringe om hun ser blod.

Hjemme:

Første barn: Du tilbringer størsteparten av dagen med å beundre babyen.

Andre barn: Du tilbringer en del av dagen med å se til at ditt eldre barn ikke kveler, knuffer eller slår babyen.

Tredje barn: Du tilbringer en liten del av hver dag med å gjemme deg fra barna