En veldig god stund sia jeg har postet innlegg her nå - mye som har skjedd og blogg har blitt nedprioritert dessverre...
Siden sist har småen blitt operert i ørene, siden han ikke har passert hørselstest siden han var nyfødt.
Operasjonen ble foretatt 13.mai på Ahus og den var vellykket ;o)
På tre timer overtid fra fastsatt klokkeslett for start av operasjon, fikk vi heldigvis komme inn. Da hadde lille gutten min vært uten mat i 9 timer.
På tre timer overtid fra fastsatt klokkeslett for start av operasjon, fikk vi heldigvis komme inn. Da hadde lille gutten min vært uten mat i 9 timer.
Vi ble sittende og vente så lenge pga komplikasjoner med to operasjoner før oss, og det var på hengende håret at kirurgen fikk operert pga anesti, som ikke kunne jobbe overtid...
Men etter en god overtalelse av anestiledelsen fikk kirurgen tillatelse til å operere og vi fikk vente på et lekerom hvor lille vennen ble gjort klar for operasjon.
Men etter en god overtalelse av anestiledelsen fikk kirurgen tillatelse til å operere og vi fikk vente på et lekerom hvor lille vennen ble gjort klar for operasjon.
Hovedpersonen selv holdt humøret oppe tross sikkert sult og tørste, lekte og smilte til alle.
Jeg fulgte lille vennen inn på operasjonsbordet og holdt hånden hans og strøk han over håret til han sovna - noe som gikk forbausende fort siden han kun fikk maske... De klarte ikke å finne blodåra hans for å kunne sette inn en kanyle...
På vei ut til venterommet igjen klarte jeg ikke å la være å gråte - lille gutten min...
Operasjonen var over på en liten time og kirurgen kom ut for å snakke med meg - de hadde ikke trengt å sette inn dren, etter å ha tømt "ørene" hans for vann passerte han hørselstesten med glans.
På oppvåkningsstua satt småen på armen til sykesøster når jeg kom inn. Han var våken og i godt humør, smilte og lo ;o)
I armen sin hadde han en bamse han hadde fått - utkledd som kirurg og etter noen minutter på mitt fang kom sykepleier med is til han. Da gikk smilet hans nesten rundt.
Vel, ute av oppvåkningsstua gikk vi rett i kiosken og kjøpte pølse og brus til småen - stakkars lille, det blei nesten 12 timer uten mat og drikke.
Vel, ute av oppvåkningsstua gikk vi rett i kiosken og kjøpte pølse og brus til småen - stakkars lille, det blei nesten 12 timer uten mat og drikke.
Nå fyller småen 2 år om en drøy uke og nye ord kommer nå daglig.
De siste dagene har han sagt jakke, teppe, borte, eple, banan, glad i deg, hade, takk, natta.....
Han er jo bare helt skjønn
Liten tøffing! Skjønner godt at du gråt dine tapre tårer. Lurer på om ikke storesøster hos oss hører litt dårlig. Men det er jo så vanskelig å komme gjennom med slike ting hos legen... Legger meg til som følger, så skrives vi plutselig:)
SvarSlett